Underneath it is, in full text, with comments.
There you go.
There you go.
. All over.
Hei.
Jeg har en unnskyldning å komme med.
Jeg vet jeg var skikkelig pratsom og krevende når jeg var yngre. Og
vet at dere gjorde deres beste for at jeg skulle være stimulert
utenfor skolen.
Det er ikke lett å ha en unge med noe så tabubelagt som høy intelligens.
Jeg var en pest og en plage, jeg lot dere ikke være i fred når dere
hadde voksne folk på besøk, og jeg var høylytt og ujentete.
Og tok ikke nei for et svar, ville prate, prate, prate.
Jeg har nå funnet ut hvorfor jeg er så pratsom av meg: Fordi jeg ikke
hadde noen å prate med på skolen.
Jeg ble bedt av Frøken om å bruke færre lange ord, så jeg gjorde det,
men var kjempefrustrert fordi selv med enkle ord skjønte ikke folk
tankegangen og referansene og ordspillene.
Så jeg sluttet å prate med folk og satt meg ned i skauen i blåbæra og
dagdrømte.
Dette var ikke ideellt for min sosialisering, jeg skjønte foreksempel
ikke at når en gutt klyper deg så er den riktige responsen ikke å slå
til ham eller anklage ham for seksuell trakkasering, men å fnise.
Jeg skjønte ikke de komplekse intrigene i de to jenteklikkene, da
problemene de hadde synes latterlige for meg.
På toppen av det hele var jeg egentlig et litt følsomt barn og
utviklet en tøff fasade for at ingen skulle kunne kalle meg nerd.
Samtidig ble jeg lubben (jeg lekte jo ikke ikke fordi jeg mislike det,
men fordi jeg ikke hadde noen å leke med) og kvisete med pupper.
Mer feil unge skal du lete lenge etter. Ikke bare var jeg smart, men
jeg var en jente som tok plass uten å være dokkeaktig. Dette var
kulturkræsj. Kjønnsrollepolitiet var ikke fornøyde.
Jeg banket opp Per ustraffet, tror noen på lærerværelset hadde litt
sympati. Jeg ble frekk og veldig flink til å si slemme ting, noe som
ikke gjorde sosialiseringa lettere.
Men jeg fikk kjeft den ene gangen jeg klagde på at jeg fikk mer jobb
"bare fordi jeg er flink". Legg merke til den, Flink, ikke smart.
For tenk om de andre elevene fikk vite at jenta med nesa nedi en
krimbok på engelsk med spesiell dispensasjon til å lese i timen var
smart!
Jeg ble spurt om dere var skikkelig strenge og pushet meg med lekser
og sånn, og turde ikke annet enn å si ja, for da er det ihvertfall
ikke min skyld...
Kjedet meg vettløst, ble tatt for nasking av klistremerker jeg ikke
ville ha som jeg hadde nok penger for. Det ble med den ene gangen.
Jeg fikk forresten et aldri forklart for meg at det ikke er sannt at
ingen er glupere enn andre, så jeg skjønte ikke hvorfor bøkene jeg tok
med meg for å låne ut ikke var populære, de var jo små
spøkelseshistorier!
I en tjukk bok med flere sider enn noen av mine medelever vanligvis
leste på ett år. Eller hvorfor dere var så bekymra da jeg scora 158 på
en internett IQ test tatt på engelsk før jeg var 18. For IQ er bare
tull. (Takket være at jeg suger i matte så slipper du skammen over å
ha et mensamedlem i familien.. Og det faktum at de er et avleprogram..)
Så juksa jeg på lesehastighetsprøva så jeg ble saktere. Leste hver
fjerde linje to ganger.
Så kom jeg til Ungdomsskolen, og Livia hadde lest bøker og Synnøve
hadde masse ord og nye interessante ideer.
Og Oda var på nett der hun fikk brukt engelsken sin, snakke med folk
mye eldre enn seg, og forske utenfor pensum.
Og hun er fremdeles snakkesalig og fremdeles umulig å få til å holde
opp, og er fremdeles utrolig glad i å bli hørt, og forstått av likemenn.
Også har man nok noen syn på norsk skole ja, for på foreldremøte med
Læreren så ble det diskutert at jeg burde lære meg russisk og arabisk
og ta grad ved sorbonne og allt mulig annet.
Nå var det liksom opp til meg. Nå kunne jeg gjøre hva jeg ville. Men
tida mi hadde blitt brukt på å fargelegge elefanter.
Og etter 13 år med null stimuli og null opparbeidet evne til å jobbe
for noe som helst skal jeg liksom hothouses? Jeg var allerede da lei
monotone oppgaver, så selv interessante ting så ut som et strev for
meg. Tida mi hadde blitt brukt på å sitte barnevakt for Per og å få en
meget god innføring i din sci-fi samling. Tror Bing og Bringsværd ga
meg mer ei moralsk oppseding enn det skolen gjorde..
Jeg er stort sett fornøyd med innsatsen og sluttproduktet, jeg hadde
bare ikke vært klar over hvor vanskelig det måtte være for dere som
var førstegangsforeldre med mistenkelige akademiske jobber, og så helt
uten trening få en litt utenfor bell kurven unge kan ikke ha vært
lett. Jeg har sympati. Og vet dere anstrengte dere for å hjelpe. Takk
for at du ikke nektet å lære meg å lese før skolealder (vet at sånnt
frarådes av tanter og andre som blander seg), kjede meg kom jeg til å
gjøre uansett men så hadde jeg ihvertfall bøker å lese frem til da.
tenkte du ville sette pris på at jeg vet at jeg ikke var lettvinn,
selv om jeg på en måte vokste litt fritt og ikke trengte så mye
leksehjelp.
Tror det gikk bra med meg til slutt. Svarte klær og allt.
-Oda
Klokken 19.30 i kveld leste jeg følgende på twitter.com fra #evensr (Even Sandvold): Forbannet, nå! iTunes Music Pass for Dave Matthews Bands nye skive er bare tilgjengelig i USA. Typisk! Ikke klag over piratkopiering. Noen minutter senere la jeg ut følgende svar: Da syns jeg du skal stjele den, så kan du skryte av prosessen på drittungebloggen din etterpå. Vil jo ikke at du skal være sint.
At 19.30 tonight I read the following on twitter.com from @evensr (Even Sandvold): "Angry now! iTunes Music Pass for the new Dave Matthews Band record is only available in the US. Typical! Don't complain about piracy." A few minutes later I replied : "Then I think you should steal it, and brag about the process on your brat blog afterwards. Don't want you to be upset afterall."
Det burde jeg aldri gjort, og selv om skaden er uopprettelig, så vil jeg gjerne be om unnskyldning for å ha skrevet en slik flåsete slengbemerkning, i stedet for å ta han på alvor. Som en annen twitrer fikk fortalt meg, så befinner jeg meg tross alt på bortebane.
I should never have done that, and though the damage is irreparable, I would like to ask for an apology for having written such an off-beat comment, instead of taking him seriously. As another twitrer informed me, I am after all playing off my field.
Saken er at nå, ca tre timer senere, så er det opprettet blogger, grupper og egne tags der både Warner og jeg latterliggjøres. Det har eksplodert, og jeg har fått hundre nye (u)venner på Twitter. Ja, dette er et kraftig medium, og forteller meg på en svært tydelig måte at man skal være forsiktig med hva man sier i det offentlige rom.
The fact is that now, about three hours later, blogs, groups and tags have been made where both Warner and myself are ridiculed. It has exploded and I have got a hundred more friends (enemies) on twitter. Yes, this is a powerful medium, and tells me in a very clear way that one should be careful about utterances in the public space.
Debatten om ulovlig fildeling har vært, og er, et betent tema hos veldig mange mennesker, og jeg som en representant for musikkbransjen føler jo (som alle andre sikkert) selvsagt at det er blitt etablert en del sannheter om oss som jobber tett med dette i det daglige, men som ikke har rot i virkeligheten. Som Kjell Inge Røkke (uten sammenlikning for øvrig) sa før i dag, så kan altså enkelte utsagn, selv om de er fullstendig gale, bli til etablerte sannheter bare man sier dem mange nok ganger., Og sånn føler nok jeg, og andre i vår bransje, at det er blitt i denne debatten. Jeg vil derfor benytte anledningen, til å forsøke å klargjøre noen av de ”sannhetene” jeg føler er blitt urettmessig etablert:
The filesharing-debate has been, and is, a sensitive topic for a lot of people, and I have, as a representative for the music industry, felt that a few truths about us (who work with this on a daily basis) has been established that has no root in reality. Like Kjell Inge Røkke (Norwegian businessman currently in trouble for unethical businesspractises) said previously today: "Some statements, no matter how wrong they are, can become established truths if they are only said many enough times". And that is how, like many others in my business feels. I would therefore like to use this chance to clarify a few of the truths I feel have been unjustly established:
Det er ingen i musikkbransjen som er motstandere av ny teknologi, ei heller fildelingsteknologien. Man må huske på at det ikke var Warner som oppfant fonografen eller kassettspilleren, men at vi kun har vært et mellomledd som finner talent, utvikler talent, spiller inn musikk, markedsfører, distribuerer og selger musikk. Og vi vil gjerne selge musikken vår på alle mulige slags plattformer, avspillere eller enheter som kan spille musikk. Men vi ønsker at folk skal betale for den musikken vi har produsert.
No one in the musicindustry is against new technology, including filesharing. Remember that warner did not invent the phonograph or the casetteplayer, but that we have only been a mediary who finds talent, develops talent, records music, markets, distributes, and sells music. And we would like to sell out music on all kinds of players, platforms or units we can. But we want people to pay for the music we have produced.
At forandringen fra gammel til ny modell tar tid, er bare å beklage, men det er altså ikke slik at dette kan endres over natten. Bare i Warner finnes 60 års musikkhistorie, tusenvis av artister og kontrakter fra veldig mange land. Og folk må forstå at det juridiske omfanget i dette er helt enormt stort, komplisert og derfor svært tidkrevende. Jeg forstår at den ulovlige fildelingen oppstår, og jeg ser at den teknologiske utviklingen i vår tid skjer ekstremt raskt, men jeg syns allikevel vi bør forsøke å finne løsninger som sikrer at de som har laget, produsert og ”eier” innholdet i disse filene, på en eller annen måte får betalt for det. Og jeg sikter først og fremst til artistene, komponistene og tekstforfatterne, det er de som må sikres for at vi fortsatt skal ha et rikt mangfold innen kultursektoren. Debatten bør overhodet ikke dreie seg om plateselskapene, IFPI eller FONO. Fremtiden vil vise hva slags modeller som vil være gjeldende.
That the change from old to new model takes time, and that is unfortunate, but this cannot be changed over night. Only in Warner there is 60 years of music history, thousands of artists and contracts from a lot of countries. And people must understand that the legal consequences of this is enormously huge, complicated, and very timeconsuming. I understand that the illegal filesharing occurs, and I see that the technological development in our time happens extremely fast, but I still think we should try to find solutions ensuring that those who have made, produced and "owns" the content in these files in some way get paid for them. And I forst and foremost aim at the artists, composerts and songwriters. It is they who must be secured for us to still have a rich cultural life. The debate should not at all be about recordcompanies, IFPI or FONO. The future will show which models will be successful.
Det å lage en plate koster også mye penger, og hele prosessen inkluderer enda flere mennesker, som også er opptatt av opphavsrett og å få betalt. Musikkprodusenter, musikere, tekstforfattere, komponister, fotografer, skribenter, art directors etc er alle naturlige ledd i en plateproduksjon, og alle disse forventer at deres åndsverk blir beskyttet etter de gjeldende lover. Om man ikke skal snakke om betaling per kopi når det gjelder musikk, så må man iallfall snakke om hvem som skal betale for det første eksemplaret, som faktisk er ganske dyrt å fremstille.
To make a record costs a lot of money, and the entire process involves even more people, who are also worried about copyright and getting paid. Musicproducers, musicians, songwriters, composers, photographers, writers, art directors etc are all natural parts in a recordproduction, and all of these expect their intellectual property to be protected after the current laws. If one is not to talk about paying per copy when it comes to music, one should address who is paying for the first copy, which actually is quite expensive to make.
Det er godt mulig at opphavsretten må endres, det skal ikke jeg begynne å utdype her, men det jeg tror er viktig å tenke på, er at man ikke kan se på internett som et eget samfunn, helt fritatt for regler som det øvrige samfunnet må forholde seg til, det tror jeg blir litt for snevert. Vi befinner oss i dag sannsynligvis i steinalderen av internett-alderen, om vi kan kalle det, og jeg tror endringene kommer til å skje enda raskere enn det som er skjedd til nå. Internett byr på ekstremt mange utfordringer som omfatter og inkludere de aller fleste av oss, på et eller annet plan, og det er derfor viktig at vi møter hverandre på et dannet nivå, og ikke gjør som jeg gjorde i kveld, nemlig å kalle en representant for motparten, for en drittunge. Det har jeg fått lære meg i kveld.
Mvh. Terje Pedersen
It might very well be that copyright law must be changed, and I will not go further into that here, but what I think it is important to remember is that one can not see internet as a society away from society, completely void of the rules that the rest of the world must follow. I think that becomes too narrow. We are today possibly in the stone-age of the internet era, if that is what we can call it, and I think the changes will come even faster than what has happened till now. Internet poses many challenges which includes most of us in one area or other, an it is therefore important that we meet eachother in a educated and polite way, and do not do what I did tonight, i.e. calling a representative of the opposition a brat. I learnt that tonight.
Regards. Terje Pedersen.
Tankar under himmelen
Å for ein himmel!
Han kvelver seg rein
og blå over skogar og åsar
og speglast i dogget på grein.
Eg sit på ein benk
og stirrar med nyvakne auga
opp mot det ævlege havet,
det tankar og sjel lar seg lauga.
Å for ein himmel!
Morgonen ligg
som siger kring nakne nutar,
og bakom driv dagen og tigg!
Men stivna i ro
og likevel levande nære
stirer eit himmelauge
på meg og gjer meg ære.
Å for ein himmel!
Eg trur det er Gud
som eig dette klåe auget
og stirrar i blå-ro ut
- ut frå ei verd,
eit grenelaust himmelrike.
Ja, det er auget ditt, Herre!
På jorda fins ikkje di like.
Å for eit auge!
Du ser alt som skjer
her nede i jammerdalen;
men du korke gret eller ler.
Og eg har gjort synd
og vender meg mot deg i age,
så ser eg auget ditt same
blinkande blånande draget.
Å for eit auge!
Er eg i naud
og bed deg med turre lipper,
er dåmen din like daud.
Og ropar eg høgt
av glede og takkar deg, Herre,
så står du i æveleg blåne
og stirer og stirer berre.
Å for eit auge!
Svimlande blått,
ein flik av den ævlege sanning,
ein blunk ut fra himmelriks slott.
Rettferdige Gud!
Du skjønar ‘kje arme og rike,
dy skjønar ‘kje synder og heilag;
for deg er vi alle like.
Å for eit auge!
Vi ranar og stel,
vi sårar kvarandre i sjela
og piner og slår ihjel.
Vi trudde på deg
og meinte oss signa i striden.
Så lærar vi nå at det heile
var tommaste fantasien!
Å for ein lærdom!
I tusentals år
stirde det same auget
roleg på lukke og sår.
Menneske døyr:
dei tente og vona på løna
og trassa og forbanna sin Herre
når han ikkje høyrde på bøna.
Å for eit auge!
Menneskebarn!
Du ståkar og stullar og strevar
og fangar deg sjølve i ditt garn.
Gud berre ser.
Han gret ikkje med deg i kvelde.
Han tar ikkje mot dine takkar.
Du einsam må le og lide!
Å for ei einsemd!
Aleine med alt.
Aleine på kloden Tellus
i livet så hardt og kaldt!
Kvart hatefullt hogg,
kvar flengje i menneskeskjela
det høyrer og ser ingen andre
enn dei som i stykkjet må spela.
Å for ei einsemd!
Å kjære Gud,
gjev oss ein ting å trasse!
Skil deg frå blået ut
og gråt litt og le og høyr!
Fyrst dreiv vi med dråp og steining.
Nå bombar vi. Syn deg, å Herre,
så hatet vårt får noko mening!
Å for ein himmel!
Under sprett lauv
på vår-kvite-svarte bjørker.
Fjord-isen dunar i naud.
Eg står på ei jord
og stirer Gud Fader i auga.
Blåsymra leikar krig foten,
heimemjukt, morgondugg-lauga.
Helmer Rygh, Dagbladet 14. Mai 1947
You are viewing
offentligoda's journal