Den sykelige tilstanden "intelligens"

Hei.

Jeg har en unnskyldning å komme med.

Jeg vet jeg var skikkelig pratsom og krevende når jeg var yngre. Og 
vet at dere gjorde deres beste for at jeg skulle være stimulert 
utenfor skolen.
Det er ikke lett å ha en unge med noe så tabubelagt som høy intelligens.

Jeg var en pest og en plage, jeg lot dere ikke være i fred når dere 
hadde voksne folk på besøk, og jeg var høylytt og ujentete.
Og tok ikke nei for et svar, ville prate, prate, prate.

Jeg har nå funnet ut hvorfor jeg er så pratsom av meg: Fordi jeg ikke 
hadde noen å prate med på skolen.
Jeg ble bedt av Frøken om å bruke færre lange ord, så jeg gjorde det, 
men var kjempefrustrert fordi selv med enkle ord skjønte ikke folk 
tankegangen og referansene og ordspillene.

Så jeg sluttet å prate med folk og satt meg ned i skauen i blåbæra og 
dagdrømte.

Dette var ikke ideellt for min sosialisering, jeg skjønte foreksempel 
ikke at når en gutt klyper deg så er den riktige responsen ikke å slå 
til ham eller anklage ham for seksuell trakkasering, men å fnise.
Jeg skjønte ikke de komplekse intrigene i de to jenteklikkene, da 
problemene de hadde synes latterlige for meg.
På toppen av det hele var jeg egentlig et litt følsomt barn og 
utviklet en tøff fasade for at ingen skulle kunne kalle meg nerd. 
Samtidig ble jeg lubben (jeg lekte jo ikke ikke fordi jeg mislike det, 
men fordi jeg ikke hadde noen å leke med) og kvisete med pupper.

Mer feil unge skal du lete lenge etter. Ikke bare var jeg smart, men 
jeg var en jente som tok plass uten å være dokkeaktig. Dette var 
kulturkræsj. Kjønnsrollepolitiet var ikke fornøyde.

Jeg banket opp Per ustraffet, tror noen på lærerværelset hadde litt 
sympati. Jeg ble frekk og veldig flink til å si slemme ting, noe som 
ikke gjorde sosialiseringa lettere.
Men jeg fikk kjeft den ene gangen jeg klagde på at jeg fikk mer jobb 
"bare fordi jeg er flink". Legg merke til den, Flink, ikke smart.
For tenk om de andre elevene fikk vite at jenta med nesa nedi en 
krimbok på engelsk med spesiell dispensasjon til å lese i timen var 
smart!
Jeg ble spurt om dere var skikkelig strenge og pushet meg med lekser 
og sånn, og turde ikke annet enn å si ja, for da er det ihvertfall 
ikke min skyld...

Kjedet meg vettløst, ble tatt for nasking av klistremerker jeg ikke 
ville ha som jeg hadde nok penger for. Det ble med den ene gangen.

Jeg fikk forresten et aldri forklart for meg at det ikke er sannt at 
ingen er glupere enn andre, så jeg skjønte ikke hvorfor bøkene jeg tok 
med meg for å låne ut ikke var populære, de var jo små 
spøkelseshistorier!
I en tjukk bok med flere sider enn noen av mine medelever vanligvis 
leste på ett år. Eller hvorfor dere var så bekymra da jeg scora 158 på 
en internett IQ test tatt på engelsk før jeg var 18. For IQ er bare 
tull. (Takket være at jeg suger i matte så slipper du skammen over å 
ha et mensamedlem i familien.. Og det faktum at de er et avleprogram..)

Så juksa jeg på lesehastighetsprøva så jeg ble saktere. Leste hver 
fjerde linje to ganger.

Så kom jeg til Ungdomsskolen, og Livia hadde lest bøker og Synnøve 
hadde masse ord og nye interessante ideer.
Og Oda var på nett der hun fikk brukt engelsken sin, snakke med folk 
mye eldre enn seg, og forske utenfor pensum.
Og hun er fremdeles snakkesalig og fremdeles umulig å få til å holde 
opp, og er fremdeles utrolig glad i å bli hørt, og forstått av likemenn.

Også har man nok noen syn på norsk skole ja, for på foreldremøte med 
Læreren så ble det diskutert at jeg burde lære meg russisk og arabisk 
og ta grad ved sorbonne og allt mulig annet.
Nå var det liksom opp til meg. Nå kunne jeg gjøre hva jeg ville. Men 
tida mi hadde blitt brukt på å fargelegge elefanter.
Og etter 13 år med null stimuli og null opparbeidet evne til å jobbe 
for noe som helst skal jeg liksom hothouses? Jeg var allerede da lei 
monotone oppgaver, så selv interessante ting så ut som et strev for 
meg. Tida mi hadde blitt brukt på å sitte barnevakt for Per og å få en 
meget god innføring i din sci-fi samling. Tror Bing og Bringsværd ga 
meg mer ei moralsk oppseding enn det skolen gjorde..

Jeg er stort sett fornøyd med innsatsen og sluttproduktet, jeg hadde 
bare ikke vært klar over hvor vanskelig det måtte være for dere som 
var førstegangsforeldre med mistenkelige akademiske jobber, og så helt 
uten trening få en litt utenfor bell kurven unge kan ikke ha vært 
lett.  Jeg har sympati. Og vet dere anstrengte dere for å hjelpe. Takk 
for at du ikke nektet å lære meg å lese før skolealder (vet at sånnt 
frarådes av tanter og andre som blander seg), kjede meg kom jeg til å 
gjøre uansett men så hadde jeg ihvertfall bøker å lese frem til da.

tenkte du ville sette pris på at jeg vet at jeg ikke var lettvinn, 
selv om jeg på en måte vokste litt fritt og ikke trengte så mye 
leksehjelp.
Tror det gikk bra med meg til slutt.  Svarte klær og allt.

-Oda